Utenlandsturer
Naturbruksskolenes Forening har siden starten 2005 gjennomført fagturer til Island, Danmark, Sverige, Irland og Østerrike.
Utenlandstur til Spania, høst 2010
Naturbruksskolenes forening inviterer til fagtur til Catalonia i Spania til høsten. Datoene er 27.-30.oktober. Last ned program. Meld deg på.
Fagtur til Østerrike, delstaten Niederösterreich, 21. 24. oktober 2008
Foredrag v/ Karl Friewald om utdanning mm i Østerrike: Last ner
De 21 deltakerne på studieturen fordelte oppgaven med å refererer fra de ulike studiebesøkene. Nedenfor er referat fra flere forfattere samlet.
LFS - Hollabrunn (21. oktober 2008)
Skolen er fra 1921 og har selv 5 haa med vinproduksjon, 25 - 30 000 l i produksjon.
De høstet også isvin som kan bli til en profitabel sak. Krever at druene mens de henger ute blir utsatt for minst 12 t med temp. mellom minus 8 og minus 12 grader. Og den må presses også i "frossen stand". Der er inspektør til stede for at det ikke jukses. (god, søt, og dyr dessertvin)
15 lærere og 150 elever med 120 retning Vin- og Landbruk skole og 30 til fagskole for slaktere. Dette er på en 3 årig utdanning. Hvorav det 1. året på LFS samtidig er det 9. og siste pliktår for skolegang i Ø. Derfor vil ca 5 % av 1.årselevene slutte og gå ut i andre skoler/yrker.
I dette området er størrelse på gårdene: Vin 15 - 17 haa og for ku-/landbruk 40 - 50 haa.
Skolen driver videre en del kvalitetssikring for bøndene ved for eks å analysere ordprøver og andre fagråd. I tillegg har de et 200 tv + praksiskurs som kveldskurs for voksne (30 - 40 år).Dette skal økes til 500 tv kurs fordelt på 2 år for å stå likere andre voksenkurs som tilbys.
Siden 1995 er det direktiv som sier at fagutdanning må være på plass v sertifikater for at alle tilskudd kan tas ut fra Stat/EU.
Dagen etter hadde vi først en guidet 2 km tur i den største vinlagringsundergrunn/kjellere under byen Retz. Dette var den største vinkjeller samling i hele Østerrike. Mye historie og stolthet
(Severin Breivik)
Skulesenteret i Edelhof (22. oktober 2008)
- det største landbruksfaglege skulesenteret i Østerrike.
Her har vore landbruksutdanning i 135 år - og enno fleire år med utdanning i hushaldningsfag (husmorskule). Hovudtilbudet i dag er til ungdomsgruppa 14 - 17 år:
- hushaldskule og sosialteneste med 175 elevar
- landbruksskule med 250 elevar
På hushald og sosialteneste var det mest berre jenter - 50 % kom frå landsbygda og 50 % frå by. For guteskulen" (landbruk) var fordelinga land /by ca 80/20.
Mest alle elevane bur på internat. To fine nye internatbygg - eit for gutar og eit for jenter. Skulen var også utstyrt med eit populert symjebaseng og aktivitetsrom for balleik og styrketrening, og ute frista eit moderne idrettsanlegg med fotballbane og løpebane. Ei veke i skuleåret bytta jentene og gutane skulearena slik at gutane laga mat og sydde kle og jentene stelte dyr og gard.
Landbruksutdanninga på Edelhof (http://www.lfs-edelhof.ac.at):
Skulen har 1280 da av dette er 500 da økologisk drive. Elevane har skulepraksis på garden og kvar elev har i løpet av utdanninga eit lite forsøksfelt som dei har ansvaret for. Skulen har husdyravdeling med mjølk, storfekjøt, sau og purker. Skulen ligg tett inntil eit stort avlssenter for plantefrø og har synergieffektar av det.
Ungdomane er 14 år når dei startar på Modul 1 - som går over to år. Første året legg skulen vekt på personleg utvikling og samfunnsorientering. I det andre året vert det gitt ei allsidig grunnutdanning i landbruk.
Etter denne grunnutdanninga kjem 4 månadar praksis hjå ein praksisvert og deretter 1 år -Modul 2 - på skulen att. Gjennom fordjupningsprosjekt og temaveker kan elevane spesialisere seg dette året
Modul 2 kan påbyggast med 8 mnd praksis og fagarbeidarbevis. Eit endå høgare niva er "meisterprøve" som ein kan avlegge etter 3 praksisår - Modul 3
Vaksne som ikkje har landbruksutdanning kan gå inn og følge Modul 2 og 3.
Hestefagutdanninga på Edelhof:
Edelhof har eit tett samarbeid med fagskulen Tullnerbach . Etter Modul 1 med hestefaget på Tullnerbach og 12 månadar praksis kjem elevane til Edelhof og tek Modul 2 hestefag. Her kan dei få køyrelisens for hest og fagkompetanse i riding .
Det vert også gitt tilbud til lærlingar i hestesenter slik at dei kan få fagbrev. Og det vert gitt tilbud til vaksne.
Snikkar/tømrar-utdanninga på Edelhof:
Skulen har også eit tett samarbeid med Bergbauernschule Hohenlehen (som me besøkte fredag) og ein tredje skule (Pøchlarn) i utdanning av fagarbeidarar snikkar/tømar. Første semesteret er lagt til Edelhof
Fagskulen Zwettl: er delvis samlokalisert med landbruksskulen (http://www.lfs-zwettl.ac.at)
"her kan unge jenter utvikle si personleghet for å takle utfordringane livet gir…." -sitat frå heimesida.
To tilbud:
- 1. Treårig utdanning i økologisk husstell med tilleggsvekt på sosialteneste
- 2. To årig utdanning med eldreteneste som hovudtema.
Matlaging inngår i 2. skuleåret, - noko me besøkande fekk gleda av nyte i stor monn då det vart lunchservering. Elles lagde jentene sin eigen lokale vakre bunad i sytimane på skulen.
Krems Wein -und Obsbauschule (23. oktober 2008)
Torsdag 23.10 besøkte gruppa landbruksskolen i Krems. Etter en vakker tur på Donau mellom Langenlois og Krems, vi ankom vi Krems, Østerrikes største vinsenter. Krems er en liten by med mer enn 1000 årig historie, og skolen lå vakkert til med en eldre herregård som hovedsenter, et flott internat, og vinmarker og frukthager rundt skolen.
Også ved denne skolen la vi merke til den sterke kjønnsdelinga som preger utdanninga. Guttene får en brei landbruksutdanning men jentene får ei utdanning som vi ville karakterisere som en gammeldags husmorutdanning, i beste fall en blanding av helse og sosialfag og restaurant og matfag.
Skolen ble grunnlagt i 1872 og var kanskje den viktigste vinskolen i Østerrike med 10 hektar med vinsdruer. Noen var ikke høstet selv i midten av oktober, og nysgjerrige lærere var selvsagt borte ved druerankene for å ta seg en smaksprøve. Skolen hadde også sin egen værstasjon og noen hektar med frukt av ulike slag.
Skolene vi besøkte, hadde vanligvis stor bygningsmasse og få elever. Så også denne med 100 "vanlige" elever og et stort antall voksne på deltid eller på kveldstid. "Small is beutifull", var et uttrykk som ble gjentatt mange ganger av inspektører og rektorer i Østerrike, noe vi sjeldent hører fra skolemyndighetene i Norge.
Elevene begynner når de er 14 år gamle og følger undervisninga i 4 år. Normalt er 3. året et praksisår. Vi kom på besøk i innhøstningsperioden, og praktisk talt alle elevene var fraværende. De var hjemme på sine vingårder for å berge årets avling.
Læring om jordsmonn, temperatur, druesorter, beskjæring, høsting, gjødsling, lagring og vinsmaking. I tillegg ble de lært opp til trearbeid og husbygging og bruk av redskaper av ulike slag. Den lokale tilpasninga av læreplana var påtagelig. Undervisninga var på mange måter spesialsydd for distrikt og næring.
Om kvelden ble vi invitert til et stort måltid med vinsmaking, elegant ledet av Elisabeth Hønigsberger og Wolfgang Ivenz. Vi lærte om ulike smaker av frukt, sødme, farge, lukt, lagring. Det fins hundrevis av ord og begrep knyttet til smaken. Vi husker Gryner Veltliner, Østerrike viktigste drue som er opphavet til en rekke gode kvalitetsviner.
(Hallvard Aarø)
Hohenlehen Bergschule (24. oktober)
Om morgenen den 24. Oktober besøkte vi Hohenlehen Bergschule. Der ble vi tatt imot med hornmusikk og en smilende rektor som straks ba oss inn for å smake på lokale produkter, snaps og ulike kjøtt og osteprodukter.
Skolen eide store områder, 70 hektar med skog og 30 hektar med grasland. Skogsbruk, landbruk og snapsproduksjon er spesialitetene. Skolen er utstyrt med eget slakteri, butikk og hadde mange og store bygninger for de 150 elevene. Også her gikk elevene 4 år på skole hvorav et år var praksisår. Etter endt utdanning kunne en ta 3 års praksis og 1 års skole for å kunne titulere seg som mester. Storparten av skogen eies av den østerikse stat, og det krav til mesterutdanning dersom en skulle forvalte skog på over 3000 hektar.
Vi ble for øvrig nokså forundret over praktiseringa av diverse regler. Oppvarming er dyrt, og for å bøte på det hadde 3 lærere gått sammen, dannet et selskap, laget et flisfyringsanlegg på skolen og leverte varme til skolen. Firmabygninga sto på skolen sitt område og det virket som om de brukte skolen sin skog som råmateriale for flisproduksjon. Slik gjør de i et EU- land! EU reglene er nok viktigere i Norge.
(Hallvard Aarø)
Landbruksskolen Hohenlehen (24. oktober)
Denne formiddagen besøkte vi landbruksskolen Hohenlehen i Hollstein , og ble ønsket velkommen av fengende korpsmusikk !
Skolen ble etablert i 1949, og bygger sin virksomhet på kunnskap, tro, tradisjon, jordbruk og hjem.. Den har spesialisert seg på økologisk produksjon og skogbruk. Skolen har 115 elever fordelt på 6 klasser. Alle bor på internat. Skolen har god søkning, og i opptaket legges det bl a vekt på karakterer, praksis og om familie medlemmer har gått på skolen tidligere. Skolen er 3-årig og gir fagutdanning innen jordbruk og skogbruk. Elevene er mellom 14 og 18 år. Det tilbys også et 4.utdanningsår som snekker eller møbelsnekker. Dette for å kunne ha en tilleggsnæring på gårdsbruket.
I undervisningen legges det vekt på både teori og praksis, og vi fikk omvisning i anlegget. Skolen har flere tradisjonelle husdyrproduksjoner i mindre målestokk, for å kunne gi praktisk erfaring. Praksis var tydelig vektlagt i utdanningsløpet, og verksteder og besetninger ble vist fram med stolthet.
Skolen hadde vært med på å etablere og var medeier i et slakteri på området. Dette var et samvirkeforetak for 150 bønder i distriktet. Skolens elver deltok i arbeid i slakteriet, og skolens produkter ble brukt i egen husholdning. I tilknytning til slakteriet var det også et detaljutsalg med lokale produkter, som var åpent 1 dag pr uke. Det hadde mange kunder fra området. Skolen hadde også egen produksjon av likør, basert på lokale råstoffer. Framstillingen foregikk som en del av opplæringen.
I Østerrike er det utdanningskrav til den som eier en skogeiendom. Utdanningskravet varierer med gårdens størrelse. Desto større eiendom, desto større krav til formell kompetanse. Elevene ble drillet i bruk av motorsag, og flere av skolens elver hadde deltatt i VM i motorsag. Vi fikk se flotte trefigurer, laget av elvene.
Skolen benyttet flis, basert på eget og innkjøpt virke til oppvarming. Det var svært økonomisk gunstig, sett i forhold til strøm. En av skolens ansatte var også involvert som leverandør av energi.
Generelt gjaldt at skolen var både en utdannings institusjon, kulturbærer og aktør i næringsutvikling lokalt.
Skulemodellen:
Skulemodell, sosialteneste:
Gruppa besøkte også Waldland, et allsidig "nysamvirke". Urter er en av produksjonene
